Last updated on 9 August 2021
Rødnende fluesopp er en av de vanligste artene i Norge, og finnes nord til og med Trøndelag. Den varierer mye i utseende, men er den eneste fluesoppen som rødner i fruktkjøttet. Spiselig etter grundig varmebehandling.
Rødnende fluesopp regnes stort sett som en sopp for viderekommende. Den kan ligne ganske mye på panterfluesopp, som er svært giftig. I denne artikkelen er målet å undersøke kjennetegn hos de forskjellige forvekslings-soppene og hvordan man kan komme frem til en sikker artsbestemmelse. Dette er antagelig en art du bør finne flere ganger, før du spiser den. Du bør også ha funnet å identifisert panterfluesopp.
Rødnende fluesopp er svært variabel og muligens bestående av flere svært nærtstående arter. Amanita annulosulfurea er en varietet. Den har gul ring. Amanita nuvinupta er en nærstående art. Den har nesten helt hvit hatt.
Beskrivelse
Navn: Rødnende fluesopp (Amanita rubescens) The blusher
Slekt: Amanita
Sikker sopp: Den eneste fluesoppen som rødner i kjøttet der det er skraper eller insektsangrep (Egeland, 2011). Ofte oppgitt som “for viderekomne” på grunn av forvekslingsfaren med panterfluesopp.
Matsopp: Ja, etter sterk varmebehandling. Giftig som rå, og må gjennomvarmes til minst 80°C.
Hatt: Grå, grå-rosa, hudfarget, kjøttrød, rødbrun eller nesten helt hvit. Halvkuleformet, hvelvet eller nesten flat. Uten striper i hattekanten, svakt stripet som eldre. Matt og tørr.
5 – 15 cm.
Hudlapper: Hvite/gråhvite/grårosa med små og spisse skjell/vorter.
Skiver: Hvite til hudfarget, ofte rødflekket. Frie_skiver. Tynne og tettstilte.
Sporepulver: Hvitt
Stilk: Hvit til rødhvit, av og til grålig. Ofte mest rødlig nederst.
5 – 15 cm høy, 1.5 – 4 cm tykk.
Ring: Hvit, stor og tynn/hudaktig. Har striper på oversiden etter kontakt med skivene som ung.
Knoll: Løkformet med skjell i ringer/soner/kranser.
Kjøtt: Hvitaktig, rødner langsomt. Rødner der den har vært skadet etter skraping eller insekter.
Habitat: All slags skog, parker og hager. Også til fjells ved fjellbjørk. Vanlig nord til og med Trøndelag. Men også funnet i Alta og Sør-Varanger.
Sesong: August til september. Kan finnes fra juni til oktober.
Lukt: Minner om rå potet.
Smak: Mild eller litt syrlig.
Forveksling: Panterfluesopp (Amanita pantherina) potensielt dødelig giftig, Grå fluesopp (Amanita excelsa) spiselig, men ikke yndet.
Muligens andre forvekslingssopper i andre deler av verden.
Mat
Den er giftig som rå og fører til en form for anemi, men giftstoffene (hemolysiner) brytes ned ved 80°C. Litt uenighet om tilbereding. Egeland (2011) anbefaler forvelling, mens de fleste andre kilder bare oppgir at den må gjennomvarmes/gjennomstekes grundig.
Egner seg ikke til tørking, men kan saltes ned eller fryses.
Er i følge Knudsen (2001) god til grilling, penslet med olje og salt. Ha litt smør på den varme siden når den er ferdig.
Dann (2017) anbefaler den stekt sammen med grillmat.
Forveksling
Den farligste forvekslingssoppen er panterfluesopp. Hos allerede svake personer kan den i verste fall føre til dødsfall. Ellers er grå fluesopp svært lik, men den er ikke giftig og den rødner heller ikke i kjøttet. Av disse tre er rødnende fluesopp desidert mest vanlig i Norge.
Bilde: Toffel, CC BY-SA 3.0, Wikimedia Commons
Her er det satt opp sammenligningsbilder mellom rødnende fluesopp, panterfluesopp og grå fluesopp. Noter at spesielt rødnende fluesopp varierer ganske mye. Hudlappene på hatten er ofte grå-rosa, men kan være helt hvite. Stilken kan være nesten helt hvit, stripete, grålig o.s.v.
Faren er likevel ikke så stor for å finne en panterfluesopp og tro at det er en rødnende fluesopp. Panterfluesopp er ikke like variabel. Den forblir hvit på hudlapper, skiver og stilk. Hattehuden har en jevn sjokoladebrun farge. Det er mer sannsynlig at du finner en rødnende fluesopp å lar den være fordi den ligner på en panterfluesopp.
Tar du feil av rødnende og grå fluesopp, er det ikke så farlig. Grå fluesopp er spiselig i følge normlisten, men ser ikke ut til å være noen favoritt.
Vær obs på at det kan være andre forvekslingssopper i andre verdensdeler. Denne artikkelen gjelder i så måte bare for det nord-vestlige Europa.
Galleri
Bildene er våre der ikke annet er oppgitt og vi frigir dem med lisens: CC BY 4.0
Kilder
Egeland, I. L. (2011) Norske Sopper. Oslo: Gyldendal
Gulden, G. (2018) Soppboka. Oslo: Cappelen Damm
Dann, G. (2017) Edible Mushrooms. UIT Cambridge Ltd
Knudsen, H. (2001) Sopp for nybegynnere. Oslo: Aschehoug
Wright, J. (2020) The Forager’s Calendar. Profile Books Ltd
ill: Cooke, M. C. (public domain)
ill: Lange, J. E. (public domain)
Bilde av ring: Tomanrob, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Bilder brukt i collage:
EmillimeS, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Jerzy Opioła, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Dr. Hans-Günter Wagner, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons
Björn S…, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons
Adnan Sınar, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons
Rudolphous, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons