Matblekksopp (Coprinus comatus)

Last updated on 18 August 2021

En sopp som ikke er til å ta feil av, og en førsteklasses matsopp.

Matblekksopp (Coprinus comatus)

Matblekksopp er en av de fem sikre soppene. Kansje til og med den sikreste av disse, uten giftige forvekslingssopper. Den eiendommelige avlange klokkeformen og skjellene på hatten er helt unike.

Det finnes en rekke andre blekksopper, men disse mindre og uten hvit hatt med skjell. Kun matblekksopp er regnet som matsopp. Grå blekksopp kan spises, men gir lett forgiftning sammen med alkohol. En effekt som kan vare i opptil to uker etter måltidet.

Matblekksopp må tilberede seg raskt, og kun friske sopper som er helt hvite inni kan brukes. Sporene og hatten omdannes til svart flytende væske – blekk – når soppen blir moden nokk. De kan oppbevares fra noen timer til flere dager viss de pakkes inn i fuktig papir eller et kjøkkenhåndkle. Kan også legges i vann.

Ta gjerne hatten av stilen når soppen plukkes, og oppbevar dem i plastpose for å holde dem fuktige. Dette gjør at de holder seg lengre. Stilkene blir ikke oppløst og kan holde seg lenger enn hatten.

Blekket fra matblekksoppen skal vist nokk ha blitt brukt til å skrive den første Koranen.

Beskrivelse

Navn: Matblekksopp (Coprinus comatus)
Shaggy Inkcap, Shaggy Mane, Lawyers Wig

Slekt: Coprinus

Sikker sopp: Ja. Eiendommelig hatt som neppe kan forveksles med noen annen sopp.

Matsopp: Ja, delikatesse. Må være helt hvit tvers igjennom. Hatt og stilk brukes. Kan samle opp forurensing, og sopp som vokser i veikanten eller gjødslet mark bør ikke brukes.

Hatt: Hvit, av og til med gul topp. Sylindrisk til egg-/klokkeformet. Hvite til gulbrune frynsete skjell. 2-6 cm tykk og 5 – 12 cm høy. Løser opp til svart væske i kantene når soppen blir moden nokk.

Skiver: Først hvite, så rosa og til slutt svarte før de omdannes til svart væske. Tynne og svært tettstilte. Frie skiver.

Sporepulver: Svart.

Stilk: Hvit og glatt. Sylindrisk med svak fortykning nederst. 10-20 cm høy, 5 – 25 mm tykk. Hul.

Ring: Hvit, løs ring som lett faller av.

Kjøtt: Hvitt og tynt.

Habitat: På gress eller jord. Ofte store klynger. Næringsrik jord som gressplener, hager, veikanter og kompost. Krever mye regn. Vokser raskt, ofte mindre en to dager fra den så vidt er synlig og til bare stilken står igjen. Finnes i hele landet, men mer sjelden i høyfjellet.

Sesong: August og september. Kan finnes fra sommer til sen høst.

Lukt: Ubetydelig. Spesiell, men ikke ubehagelig når den tilberedes.

Smak: Mild, noe søtaktig.

Forveksling: Helt unge parasollsopper kan kanskje ligne litt, men hatten er kuleformet og ikke avlang. De vokser heller ikke i klynger på samme måten og har som regel dobbel ring. Når du finner matblekksopp vil ofte noen av soppene allerede ha begynt å løse seg opp i kanten. Grå blekksopp ligner litt, men er tydelig grå og med glatt hatt og bare små spredte skjell.

Mat

Som nevnt kan matblekksopp kun spises når den er helt hvit tvers igjennom. Da er den til gjengjeld en førsteklasses matsopp. Rosa og grå deler kan skjæres bort.

Den sies å være spesielt god i supper og stuinger eller innkokt/surret i fløte. Flere anbefaler steking, mens andre hevder at den da kan få en emmen smak. Stekes en god stund i smør på middels svak varme så den ikke blir for vassen. Stilkene er møre og kan minne om asparges. Kan brukes til å lage soppketchup.

Kan angivelig spises rå (Dann, 2017), i Norge frarådes det å spise rå sopp.

Kan kokes inn i egen kraft for så å fryses. Flere kilder hevder at den ikke kan tørkes, noe som ikke er tilfelle (Østmoe, 2010). Del hattene i to eller fire, tørk dem solen en varm sommerdag, i sopptørker eller i stekeovn på 40°C med døren på gløtt.

Film:

Galleri

Bildene av matblekksopp i denne posten frigis med lisens: CC BY 4.0

Kilder

Egeland, I. L. (2011) Norske Sopper. Oslo: Gyldendal
Gulden, G. (2018) Soppboka. Oslo: Cappelen Damm
Dann, G. (2017) Edible Mushrooms. UIT Cambridge Ltd
Ryvarden, L. (2010) Norske matsopper. Oslo: Cappelen Damm
Wiborg, E. R. (2009) Sopp i naturen. Oslo: Kolibri
Wright, J. (2020) The Forager’s Calendar. Profile Books Ltd
Østmoe, I.L. (2010) Det går ikke an! i Sopp og Nyttevekster 4/2012

ill: Cooke, M. C. (public domain)