Last updated on 3 May 2021
Side om side
Undersøkelse av forskjeller mellom stubbeskjellsopp og flatklokkehatt, samt andre forvekslingssopper til stubbeskjellsopp. Basert på litteratur og bilder med åpen lisens hentet fra artsdatabanken.no (se kider). Jeg har ikke plukket noen av soppene selv, dette er mine notater til senere bruk, men lar dem stå åpne for offentligheten for enhver som måtte være nysgjerrig. Posten er ikke nødvendigvis ferdigstilt.
Nedenfor følger en tabell med liketer og forskjeller mellom kjennetegn, sidestilte bilder og senere en oversikt over andre forvekslingssopper.
NB! Mange forfattere utelater stubbeskjellsopp fordi den er så lett å forveksle med flatklokkehatt. Flatklokkehatt inneholder samme gift som grønn og hvit fluesopp og er dødelig. Stubbeskjellsopp derimot er en svært god matsopp. En av få sopper som Dann (2013) vil anbefale som hovedingrediens. Dann har en regel om aldri å spise en sopp som har dødelige forvekslingssopper, før han har funnet og identifisert begge. Det er nokk en god regel, for selv om begge disse soppene har flere forskjeller, så har de ingen sikre kjennetegn og de kan variere mye. Verste tenkelige situasjon er viss du finner begge soppene på samme stubbe. Skal du spise stubbeskjellsopp blir det spesielt nøye at du sjekker alle kjennetegn og – etter min mening – tester soppen med kalilut.
Noter også at en hel del andre vedboende sapotrofer kan ligne ganske mye, en del av dem er listet nederst.
| Stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis, Sheathed Woodtuft) | Flatklokkehatt (Galerina marginata, Funeral Bell) |
|---|---|
| God matsopp, delikatesse | Dødelig giftig, samme gift som hvit og grønn fluesopp. |
| Hatt: Brune farger og hygrofan (endrer farge avhengig av fuktighet). Hvelvet til flat med bred/butt pukkel. Sjeldent tørr. Unge eksemplarer har fine lyse fløyelsaktige hår som raskt forsvinner. 2-6 cm. | Hatt: Brune farger og hygrofan (endrer farge avhengig av fuktighet). Halvkuleformet eller klokkeformet til hvelvet og utbredt, nesten flat. Har ofte pukkel. 1-5 cm. |
| Fuktig hatt: Gulbrun i midten og mørkere mot kanten. Glatt, blank og med striper langs kanten. | Fuktig hatt: Gulbrun til kanelbrun med stripet kant. Klebrig og glinsende. |
| Tørr hatt: Mørkest i midten Matt | Tørr hatt: Blekner fra midten og utover. Blekbrun/skinnfarget. Matt. |
| Skiver: Lyst blekbrune kremfargete, etter hvert mørkere kanelbrune. Ikke gråsorte eller gulgrønne. Tynne og tettstilte, tilvokste og svakt nedløpende. | Skiver: Gulbrune til blekbrune. Tette og smale. Tilvokste eller noe nedløpende. |
| Sporepulver: Brunt til mørk brunt, kanelbrunt | Sporepulver: Rustbrunt til oker |
| Stilk: Blekbrun, sylindrisk. Glatt over ringen. Nedenfor ringen er den blekbrun og mørkere nedover. Skjellet med små brune utsperrete skjell eller frynser nedenfor ringen. Ring hvit og hudaktig senere brun av sporer, skrumper raskt inn, kan forsvinne med alder. 3-10 cm høy og 3-8mm tykk. | Stilk: Brun til blekbrun eller gråbrun. Hudaktig ring, blir etter hvert brun av sporer, kan forsvinne med alder. Melaktig belegg over ringen. Nedenfor ringen har den filtaktige hvite eller grålig sølvfargede, tynne langsgående og tiltrykte fibre som forsvinner med alder. Stilken blir mørkere brun med alder. 2-7 cm høy og 2-5mm tykk |
Hos eldre sopper kan stilkene være svært like
| Fruktkjøtt: Tynt, gulbrunt | Fruktkjøtt: Tynt, gulbrunt |
| Lukt: Svak, aromatisk, behagelig, litt melaktig Smak: Mild, litt krydret. | Lukt og smak: Melaktig |
| Voksested: Vokser i tette tuer på stubber av løv- og bartrær, men helst bjørk. | Voksested: Enkeltvis eller mange samen, men ikke like tett som stubbeskjellsopp. På dødt trevirke, stubber, pinner og bark. Foretrekker gran. Vokser i skog og veikanter. Aldri i store lett synlige knipper på løvtrær (Knudsen, 2001) |
| Sesong: Tidlig sommer til sen høst. Kan opptre i små knipper fra april, vanlig fra august. Vanlig i hele landet. | Sesong: Sommer til sen høst. Vanlig i hele landet. |
| Kjemisk reaksjon: Ingen endring med kaliumhydroksid (KOH). | Kjemisk reaksjon: Rødner/rødner svakt på hatteoverflaten med kaliumhydroksid (KOH). |
| Tørking: Tørker fra midten og utover (Dann, 2013) | Tørking: Tørker fra kanten og innover (Dann, 2013) |
Flatklokkehatt er vanligvis mindre enn stubbeskjellsopp, men kan oppnå samme størrelse på steder med mye næring. Dette kan være på flis- og barkfyllinger i plener eller veikanter. Stubbeskjellsopp vokser ikke på bark eller flis.
Oppsummering
Alt i alt er det ikke den enkleste saken å skille mellom disse soppene. Og slarv eller uhell vil kunne medføre død. Skal du spise stubbeskjellsopp må du altså være helt sikker. Sånn sett virker det som om skjellene på stilken er et sikkert kjennetegn, men flere soppbøker fraråder soppen helt.
I følge mushroomexpert.com reagerer flatklokkehatt på kaliumhydroksid/kalilut og endrer farge til rød, mens stubbeskjellsopp ikke endrer farge. De har i tillegg et fint bilde av denne fargeendringen. Viss du ikke har soppkontroll i nærheten, anbefaler vi å dobbelsjekke med kaliumhydroksid for å være på sikre siden. Dette kjemikaliet brukes blant annet til å lage såpe og kan kjøpes på internett. Bruk en oppløsning på 3-10% per vekt, og drypp noen dråper på hatten. Kast test-soppen etterpå.
10% kaliumhydroksid-oppløsing finnes også på apoteket som legemiddelet Molusk kutan oppløsning 3g, men er desidert det dyreste alternativet.
Andre forvekslingssopper:
Flere andre vedboende saprotrofer kan ligne på stubbeskjellsopp. De har ofte skjell på hatten eller annen farge på sporepulveret.
Svovelsopper (Hypholoma) har oftest tydelig grå farge på skivene når de er eldre.
Vårskjellsopp er mindre, tidligere sesong, dårlig utviklet ring og uten skjell på stilken. Den ligner mer på flatklokkehatt enn stubbeskjellsopp gjør.
Oreskjellsopp har gul hatt og er ikke hygrofan.
Bittersopper kan ligne fordi de har brunt sporepulver. Har ofte brunlige farger, men normalt uten ring.
Fregnebittersopp har brunflekkede skiver, mangler ring og smaker bittert.
Furubittersopp er svært lik, men vokser på furu.
Gullbittersopp er gifitig, men svært sjelden og vokser bare i varm løvskog på sørlandet.
Honningsopp vokser også i knipper på trær. I tillegg til skjell på stilken, har disse også skjell på hatten. Ikke matsopp.
Vintersopp, spiselig, oktober til april, på løvtrær men ikke bjørk.
Stubbeskjellsopp som matsopp
Seig stilk, nederste del bør kastes. God i supper og stuinger. Kan tørkes. Ypperlig til soppmel.
Kilder
Egeland, I. L. (2011) Norske Sopper. Oslo: Gyldendal
Gulden, G. (2018) Soppboka. Oslo: Cappelen Damm
Knudsen, H. (2001) Sopp for nybegynnere. Oslo: Aschehoug
Ryvarden, L. (2010) Norske matsopper. Oslo: Cappelen Damm
Dann, G. (2017) Edible Mushrooms. UIT Cambridge Ltd.
Dann. G. (2013) https://www.geoffdann.co.uk/tag/funeral-bell/
Kuo, M. (2017). Kuehneromyces mutabilis. http://www.mushroomexpert.com/kuehneromyces_mutabilis.html
Kuo, M. (2016). Galerina marginata. http://www.mushroomexpert.com/galerina_marginata.html
Bilder stubbeskjellsopp:
Siv Moen https://www.artsobservasjoner.no/Image/793702 CC-BY-4.0
Bente Rian https://www.artsobservasjoner.no/Image/1053988 CC-BY-4.0
Bente Rian https://www.artsobservasjoner.no/Image/1053989 CC-BY-4.0
Siv Moen https://www.artsobservasjoner.no/Image/1160436 CC-BY-4.0
Ola Vestre https://www.artsobservasjoner.no/Image/1237069 CC-BY-4.0
Siv Moen https://www.artsobservasjoner.no/Image/1427950 CC-BY-4.0
Bente Rian https://www.artsobservasjoner.no/Image/1452942 CC-BY-4.0
Gunnar Olsen https://www.artsobservasjoner.no/Image/1478485 CC-BY-4.0
Gunnar Olsen https://www.artsobservasjoner.no/Image/1478486 CC-BY-4.0
Bente Rian https://www.artsobservasjoner.no/Image/1548858 CC-BY-4.0
Bilder flatklokkehatt:
Sieglinde Hansen http://artsobservasjoner.no/Image/1083522 CC.BY-4.0
Eva Weme https://www.artsobservasjoner.no/Image/450477 CC-BY-4.0
Siv Moen https://www.artsobservasjoner.no/Image/843526 CC-BY-4.0
Eva Weme https://www.artsobservasjoner.no/Image/855833 CC-BY-4.0
Siv Moen https://www.artsobservasjoner.no/Image/1232786 CC-BY-4.0
Siv Moen https://www.artsobservasjoner.no/Image/1252665 CC-BY-4.0
Ola Vestre https://www.artsobservasjoner.no/Image/1496871 CC-BY-4.0
Ola Vestre https://www.artsobservasjoner.no/Image/1496872 CC-BY-4.0
Kolasjene i denne posten kan brukes etter samme vilkår (CC-BY-4.0).