Last updated on 8 April 2021
Svært gode matsopper som det kan være vanskelig å få øye på!
Blek piggsopp (Hydnum repandum) og rødgul piggsopp (Hydnum rufescens) er hvitaktige sopper med pigger på undersiden av hatten. De er ganske like og begge er utmerkede matsopper. De hører til slekten matpiggsopper (Hydnum), og blant de fem sikre soppene. Eldre eksemplarer er ofte markspiste sent i sesongen. Ellers er de stort sett frie fra insekter.
Kan gjemme seg godt. Finner du en, så er det som regel flere andre rett i nærheten. Løft litt på gress og blader og bruk øynene godt.
De er svært sprø og kan være vanskelige å få opp hele. Et tips er å dytte en finger ned i jorden, ned langs og inn under stilken, og dytt den opp fra undersiden. Børst av og kutt bort de delene som har inngrodd jord og barnåler.
Piggene løsner lett og kan ende opp over alt. De kan skrapes av før de går i kurven, viss du vil.
Beskrivelse
Navn: Blek piggsopp (Hydnum repandum) hedgehog fungus,
Rødgul piggsopp (Hydnum rufescens) terracotta hedgehog.
Slekt: Matpiggsopper (Hydnum)
Sikker sopp: De hvite eller nesten hvite piggene og det faktum at den vokser på bakken/marken er sikre kjennetegn. Om disse stemmer kan piggsoppene ikke forveksles med noen annen sopp.
Matsopp: Ja
Hatt: Hvit, gulhvit, fløtefarget, oransje. Hvelvet etterhvert litt nedsunket i midten. Uregelmessig, bølget, ujevn, innbøyd kant. Slett og tørr. 5-15 cm. Rødgul piggsopp er ofte noe spinklere enn blek piggsopp.
Pigger: Først hvite, senere samme farge som hatten. 4-6 mm. Svært skjøre. Oftest nedløpende hos blek piggsopp, men sjeldent nedløpende hos rødgul piggsopp.
Sporepulver: Fløtefarget
Stilk: Hvit eller gulhvit. Ofte noe sidestilt. Ofte kort, sjelden lengre enn bredden på hatten. Ofte fortykning nederst på stilken. 3-7 cm høy og 1-4 cm tykk.
Kjøtt: Kjøttfull. Hvitt og svært sprøtt. Av og til rustfarget ved trykk.
Lukt: Ubetydelig, svak men god.
Smak: Litt besk og stram ettersmak som rå. Mild og god når stekt.
Habitat: All slags skog, også fjellbjørkeskog Vanlig i hele landet, men litt sjeldnere i Nord-Norge. Vokser ofte i ringer eller rader. Kun rødgul piggsopp er funnet over tregrensen med dvergbjørk.
Sesong: August til oktober (juli – desember)
Ser ikke ut til å ha like stor variasjon pr år som annen sopp, det vil si ingen spesielt gode eller dårlige år. De kan også ofte finnes når det ikke er mye annet som vokser.
Bruk: Svært god matsopp. Litt bitter som rå, men søtner når de stekes. Kan med fordel stekes godt, men pass på at de ikke tørker ut for mye. De inneholder mindre væske enn annen sopp. Kan ellers brukes på lik linje med kantarell.
Litt uenighet i litteraturen om den egner seg til tørking, kan fint fryses, saltes eller syltes.
Den kan også i følge Dann (2017) spises rå.
Forveksling: Kan ikke lett forveksles med noen andre arter. Når det er sagt finnes det flere nærtstående arter i gruppen matpiggsopper. Alle spiselige: Hvit piggsopp (Hydnum albidum) ligner, men er svært sjelden. Den er helt hvit og spinklere. Hydnum magnorufescens er svært lik blek piggsopp og er nylig skilt ut som egen art. Det samme gjelder Hydnum umbilicatum som ligner en mindre utgave av rødgul piggsopp. Utbredelsen av disse er foreløpig ganske uvisst.
Andre piggsopper: Dvergpiggsopp (Sistotrema confluens) tilhører ikke egentlig piggsoppene, men kan ligne i form og farge. Den er mye mindre, tynnkjøttet og lukter av naftalin (desinfeksjonsmiddel brukt på sykehus). Granskjellpigg (Sarcodon imbricatus) og furuskjellpigg (Sarcodon squamosus), er store sopper med skjell på hatten. Granskjellpigg smaker beskt, men er ikke giftig og brukes gjerne til å lage soppsoya. Furuskjellpigg er mild og søtaktig og er en av få sopper som kan også brukes til lage blåfarge til garnfarging. Disse er to av åtte arter i storpiggslekten (Sarcodon). I tillegg finnes slektene søtpigger (Bankera), korkpigger/brunpigger (Hydnellum) og sølvpigger (Phellodon).
Galleri:
Bildene av piggsopp i denne posten frigis med lisens: CC BY 4.0
Kilder:
Gulden, G. (2018) Soppboka. Oslo: Cappelen Damm
Egeland, I. L. (2011) Norske Sopper. Oslo: Gyldendal
Ryvarden, L. (2010) Norske matsopper. Oslo: Cappelen Damm
Dann, G. (2017) Edible Mushrooms. UIT Cambridge Ltd