Last updated on 19 April 2021
Du har plukket en sopp, og tror du vet hvilken det er. Men hvordan kan du bli helt sikker?
(Denne artikkelen tar utgangspunkt i at du ikke kan benytte soppkontroll)
Svaret er ganske samensatt, og det er slett ikke sikkert at du vil klare å identifisere soppen i det hele tatt. Det finnes veldig mange sopper, og nye blir oppdaget hvert år. Likevel er sjansen liten for at du har funnet en sopp som ingen andre har funnet før deg. Med litt research er det ofte mulig å få en sikker artsbestemmelse, noen ganger bare en idé om gruppe eller slekt.
Når det gjelder de sikre soppene er det ganske greit. Det bør være enkelt å finne ut hvilken sopp du har, slå den opp og sjekke at alle kjennetegn stemmer. Gode og grundige beskrivelser av disse soppene er enkle og finne. Alt du trenger er en god bok av typen Sikre sopper eller Sopp for nybegynnere. Noen sopper har også sikre kjennetegn, som steinsopp, den eneste rørsoppen med finmasket hvitt årenett øverst på stilken. Da kan du i teorien la være å sjekke andre kjennetegn.
Andre ganger kan det være verre. Nedenfor er en liste over kjennetegn og annen informasjon du kan notere når du finner soppen. Etter det en oversikt over fremgangsmåter du kan benytte for å finne frem til en artsbestemmelse. Siste delkapittel handler om sikker soppidentifisering.
Notater til soppidentifisering
Det er selvsagt ikke sikkert at du trenger all informasjon som er listet under, men for de vanskeligere soppene kan du trenge mye informasjon. Det kan være vanskelig viss du bare tar et par bilder og prøver å identifisere ut fra det. Ofte vil du finne at du trenger informasjon som du ikke kan se på bildene. Det kan være ganske irriterende og det er lite du kan gjøre utenom å prøve igjen en annen gang.
Oversikten i dette delkapittelet er for å gi deg best mulig sjanse til å identifisere de fleste sopper. Det vil være tidkrevende, men verd innsatsen viss du er interessert nokk.
Noen arter ikke vil kunne skilles uten bruk av mikroskop. Mikroskopi er ikke dekket her.
Det holder ikke alltid med bare ett eksemplar: Mange arter har store variasjoner mellom eksemplarer, og ett eksemplar kan mangle enkelte kjennetegn. Rimsopp kan for eksempel ofte mangle rimlaget på toppen. Flere eksemplarer av samme art er derfor å foretrekke når du skal identifisere sopp som du ikke er kjent med fra før.
Utvokste, men ikke overmodne sopper er å foretrekke til identifisering, men ta gjerne med deg sopper fra ulike vekststadier.
Bilder: Ta bilder av hatt, underside og stilk. Gjerne med soppkniven ved siden av, den har cm-mål til senere referanse. Skjær også gjennom soppen på langs slik at du kan se farge på fruktkjøtt og så videre. Ta også bilder av eventuelle fargeendringer. Prøv også å ta nærbilder. Skarpe, høyoppløste bilder i godt lys er nødvendig.
Viktige kjennetegn som stort sett vil finnes på bildene:
- Hatt: Farge, form, tekstur, diameter, høyde, annet.
- Underside: Skiver/rør/ribber/porer, farge, fargeforandring mellom unge og eldre sopper, type skiver, annet.
- Silk: Lengde, tykkelse, form, tekstur, diameter, slire, annet.
Ring: Har soppen ring på stilken, vokser den oppover/nedover, har den merker etter skivene, har alle eksemplarene ring?
Andre faktorer som kan være viktige:
- Hvilke trær vokser innenfor en radius på 20 meter. (gran, furu, bjørk, osp, osv.)
Hva slags substrat vokser soppen på? (jord, stubber, sand, myr, osv) - Vær og temperatur
- Voksested og ca. høyde over havet
- Sporefarge, ta sporeavtrykk når du kommer hjem.
Fremgangsmåter for å identifisere sopp
Soppkontroll eller soppkontroll appen
Benytt alltid soppkontrollene viss du kan.
Bla på måfå-metoden
Ta opp soppboken, og bla gjennom mens du studerer bildene. Dette blir veldig mye enklere viss du vet hva slags sopp du har. Mange soppbøker er organisert etter type sopp. Har du en rør-sopp? Slå opp på rørsopper. Slørsopp? Slå opp slørsopper (eller kast den, de nesten aldri klassifisert som matsopp likevel). Dette kan være nitid, men det hjelper mye viss du har lest eller bladd i boken på forhånd og er kjent med den.
Denne metoden kan ofte gi resultat, men soppbøker er sjelden fullstendige og du kan derfor fort gå glipp av den arten du leter etter.
Søk på google
Det viker kanskje litt åpenbart, men har du en sopp med gule skiver. Søk på google etter “sopp med gule skiver.” Både tekstsøk og bildesøk kan gi resultater. Finner du et bilde som ligner på den soppen du har, klikk på det og gå til den artikkelen bildet er fra.
Dette er ikke alltid en pålitelig metode, men du kan ha flaks. Vær obs på at resultatene kan være svært upålitelige om ikke direkte feil. Det er derfor viktig med god kildekritikk. Les mer her: Palitelig informasjon om sopp pa internett
Nøkler
En del bøker og nettsider har såkalte nøkler til å identifisere arter med. Den typiske formen er denne:
Du begynner på punkt 1, leser alternativene og går videre til det punktet som stemmer for din sopp. Tallet i parentes er veien tilbake. F.eks. viss informasjonen på punkt 3 (1) ikke stemmer, gå tilbake til 1.
Over er hovednøkelen som vil lede deg til riktig gruppe sopper. I Egelands bok er det nøkler for hver gruppe sopper, i tillegg til tekst og bilder for hver sopp. Andre bøker har ikke nøkler i det hele tatt, mens noen igjen baserer seg nesten utelukkende på nøkler.
Nøkler kan av og til være ekstra tungvindte, andre ganger meget nyttige. Noen liker dem, andre liker dem ikke.
mushroomexpert.com har gode nøkler på engelsk, viss du trenger en gratis ressurs.
En annen nøkkelvariant er denne, omtrent det samme, men grafisk fremstilt:
Bildesøk i artsdatabanken:
Bildesøk i artsdatabanken kan være svært nyttig. Men vær klar over at hvem som helst kan rapportere inn funn, og at det kan være feilrapporteringer.
Gå til artsdatabanken.no, og søk etter en art eller slekt:
I menylinjen øverst, klikk pilen ved siden av vis artsobservasjoner, klikk på galleri:
Du kan nå bla mellom hundrevis av bilder av arten søkte etter:
Dette kan være svært nyttig for å identifisere sopper som varierer mye i utseende mellom eksemplarer. For eksempel rødnende fluesopp.
Andre kilder på internett:
En liten oversikt over gode internettresurser finnes her.
Sikker identifisering
Du har nå en oversikt over kjennetegn og annen informasjon som kan være nyttig eller nødvendig. Du har også noen fremgangsmåter for å finne frem til en artsbestemmelse. Men hvordan kan du være helt sikker på at soppen i hånden er den samme som soppen i boken? Det er spesielt viktig viss du har planer om å spise soppen.
I bunn å grunn koker det ned til tre ting:
Vurderingssak: Du må selv vurdere om du stoler på din egen evne til å identifisere soppen, opp mot risikoen for hva som vi skje om du tar feil.
Soppen: Soppen du har funnet, hvor typisk den er for sin art og hvor mange eksemplarer du har funnet. Er den lett å identifisere og har den farlige forvekslingssopper?
Kildene: Hvor gode og troverdige soppbøker du har. Gode beskrivelser er viktig, men viktigst er forvekslingssopper. En bok som beskriver stubbeskjellsopp uten å nevne flatklokkehatt for eksempel, kan kastes.
Når ikke alle kjennetegn stemmer
Som nevnt så kan sopper variere en del mellom eksemplarer av en art. Dette er ofte beskrevet i litteraturen. Rimsopp kan for eksempel mangle rim på hatten. Finner du flere rimsopper, og bare noen mangler rim, så vil du kunne sammenligne alle andre kjennetegn å finne ut at alle er rimsopper. Viss du derimot bare finner en rimsopp, den mangler rim, og du aldri har funnet rimsopp før. Da er det smart å la være å spise den.
På denne siden oppgir vi såkalt sikre kjennetegn, om disse stemmer er de i utgangspunktet nokk til å få en sikker artsbestemmelse. Likevel bør du sjekke resten også, samt sjekke vår informasjon opp mot annen informasjon.
Når du ikke finner soppen din noe sted
Da kan det være verre. Ikke alle sopper nevnt i alle soppbøker. Funga Nordica er det mest omfattende nordiske verket, og inneholder nøkler til over 3000 arter i norden. Det er skrevet på engelsk, og ikke veldig lett tilgjengelig. De fleste soppbøker for vanlige folk, inneholder fra 10 arter og oppover til rundt 500. Noen ganger hender det rett og slett at du ikke vil klare å løse mysteriet. Andre ganger vil det ta litt tid, en tur til biblioteket, eller bruk av engelske nettsteder.
Når det er sagt så er sjansene rimelige for å kunne identifisere det meste av ganske vanlige spiselige sopper. Så lenge du har en eller to gode soppbøker.
Annet
Legg merke til at noen sopper reagerer med å endre farge i kontakt med ulike kjemikalier. Kaliumhydroksid eller kalilut er et av disse. Dette kan være til hjelp i enkelte tilfeller, og kan lett skaffes på internett eller apoteket. Mushroomexpert.com opplyser stort sett om reaksjon med kaliumhydroksid oppgitt som KOH.
Når ikke alle kjennetegnene stemmer, skal du ikke spise soppen. Det betyr ikke at arbeidet er forgjeves. Du er nå ganske sikker på en ny art, og klar til å studere den nærmere neste gang du finner en. Det er egentlig et spennende puslespill.
Før du spiser en sopp, må du eliminere enhver tvil. Har du noen som helst grunn til å være i tvil, må du enten la det være eller ta soppen med til soppkontroll.