Published 24 March 2021 av

Sopp for nybegynnere

Last updated on 19 April 2021

Det er kanskje ikke det enkleste å vite hvor man skal starte for å lære seg noe som sopp. Du kjenner kanskje ett par sopper fra før, og vil lære mer. Eller du er helt fersk. Denne artikkelen vil gi en del nyttig informasjon for deg som er ganske fersk. Det er ment å være en ganske grundig oversikt over ting du bør vite, samt lenker til nyttige og gode ressurser.

Det viktigste: Å være grundig!

Det kan være litt farlig å fortelle at viss en passer på å være grundig, så vil det nokk gå bra. Ulike folk ser ulikt på hva som er grundig og hva som er en stor risiko. Når jeg derfor sier: Vær grundig så vil det nokk gå bra. Så betyr grundig: Pinlig nøyaktig!

Spis bare sopp du er 100% sikker på. Noen sopper er dødelig giftige og veldig vanlige. Er du ikke helt sikker, så la det være. Du har allikevel lært noe nytt, og er noen erfaringer rikere, selv om det ikke ble soppmåltid den dagen.

Det er ikke meningen å skremme deg. Vel jo, litt, for det er alvorlig. Samtidig er det helt oppnåelig for de aller fleste å lære om soppsanking.

Så hvordan bli 100% sikker på en sopp du har plukket? Svaret er enkelt; ta den med deg til en soppkontroll eller bruk soppkontroll-appen til Norges Sopp- og Nyttevekstforbund. Kan du ikke bruke noen av disse bør du lese vår artikkel om sikker identifisering av sopp, denne gir deg ingen garanti, men en del nyttige strategier og resurser.

Innhold

Dette er en lengre artikkel med følgende del-kapitler:

Hvor begynne?

Start for eksempel med kantarell, steinsopp, piggsopp, traktkantarell og matrisker.

Les brosjyren: Trygge matsopper og farlige giftsopper av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Det er også ganske nyttig å lese seg opp om rørsopper. Det er en forholdsvis liten gruppe med mange matsopper, helt uten giftige sopper i Norge.

Gå hvor som helst der det er skog. Pass på at skogen ikke er for tett, sopp trenger lys. Ellers er blandingsskog fint, men ikke nødvendig.

De sikre soppene bør være enkle å finne igjen i en hvilken som helst soppbok. Viss du ikke har en soppbok, så har vi noen anbefalinger lengre nede på siden. Vi har også noen anbefalinger til gode internettresurser.

4. For hver enkelt sopp; sjekk at alle kjennetegn stemmer.

Hver og en eneste sopp må undersøkes nøye. Alle kjennetegn må stemme.

Unntaket er for sopper med såkalt sikre kjennetegn. Steinsopp er for eksempel den eneste rørsoppen med et hvitt årenett øverst på stilken. Så rørsopp med hvitt = steinsopp. Sjekk allikevel alle kjennetegn første gangen.

En ufravikelig regel. Det du kan gjøre for å unngå dette er å sortere soppene mens du er på tur. Bruk jordbærbegere og papirposer. Du kan beholde resten av soppene viss den giftige soppen er i sin egen pose.

Det er ikke alltid det enkleste å identifisere sopp. Velger du å lete etter sopp fra listen over de sikre soppene, bør det gå helt greit. Er du mer nysgjerrig, og vil prøve å identifisere andre sopper du finner i skogen kan det være værre. Det kan være mye mer arbeid, å du må utvise største nøyaktighet. Artikkelen sikker soppidentifisering kan i så fall være nyttig.

Viss du kjenner noen som plukker sopp i området ditt, spør hvilke arter som finnes lokalt og se etter dem, eller aller helst inviter dem med deg på tur.

Viktig informasjon

Det er helt nødvendig å lære seg de farligste giftsoppene: Hvit fluesopp og spiss giftslørsopp. Grønn fluesopp og butt giftslørsopp er også dødelige, men ganske sjeldne. Flatklokkehatt og pluggsopp er de neste på listen.

Følgende hefter er svært nyttige, og bør absolutt leses gjennom svært nøye.

Trygge matsopper og farlige giftsopper. (Norges sopp- og nyttevekstforbund)

Farlige giftsopper (Folkehelseinstituttet ved giftinformasjonen)

Kjøp en bok

Jeg vil veldig sterkt anbefale å bruke soppbøker viss du vil lære mer enn de “fem” sikre soppene. Soppbøkene vil ha navngitt forfatter som stort sett er en fagperson, samt de har et forlag i ryggen. Det er ikke alltid tilfelle for nettsider av ymse sort, selv om internett også har sin plass.

Å velge soppbok derimot kan være utfordrende. Noen har veldig sparsomt med beskrivelser, mange er oversatt fra andre språk og ikke helt tilpasset den norske floraen, noen igjen har svært få arter og eldre soppbøker vil ha utdatert informasjon (disse kan likevel være svært nyttige, så ikke kast!).

Jeg anbefaler at du går til anskaffelse av en god “begynnerbok.” Det vil si en bok med et fåtall vanlige arter, som er grundig forklart. De fleste i denne kategorien er ganske gode. Men her er en liste av de jeg liker.

To gode bøker med et fåtall vanlige matsopper:

📚 Sikre sopper – Inger Lagset Egeland
📚 Sopp på tur – 11 smakfulle og sikre matsopper av Anne Elisabeth Scheen

Noen med litt flere arter, men fremdeles grundige:

📚 Sopp for nybegynnere – Henning Knudsen
📚 Norske matsopper – Leif Ryvarden

I tillegg vil jeg anbefale at du går til anskaffelse av en mer omfattende bok. Altså en bok med et større antall arter. Jeg foretrekker definitivt de som har matsopp som fokus, men enn bare en oppramsing av arter. Det er ikke alt for mange gode bøker og velge mellom, så her er en liten liste over de jeg foretrekker.

Definitivt min go-to bok. Den har et imponerende antall arter, hvorav noen riktig nokk bare er nevnt. Bokens styrke er at den fokuserer på matsopp, har svært gode beskrivelser av de mest vanlige soppene. Gode bilder og meget gode oversikter over forvekslingsarter. Den er ikke lenger utgitt, men eldre utgivelser er fritt tilgjengelige på nasjonalbibliotekets nettsider nb.no.

Også en god bok, den har et bra utvalg arter med gode beskrivelser av forvekslingssopper, spiselighet og så videre. Den kom ut sist i 2018 og har meget gode bilder.

På engelsk, men lett forståelig, grundig og svært god. Beskrivelse som de overstående. Omfatter sopp i Storbrittania og Europa, og ser så langt ut til ikke å avvike for mye fra den sopp-floraen vi har i Norge. Den store fordelen er at denne fås som e-bok, og kan bli med på tur.

Hvordan vet jeg om en sopp er spiselig?

TLDR; Dobbeltsjekk med normlisten.

Mange kilder vil gi ulike svar på om en sopp er spiselig. Skjeggriske for eksempel kan fint spises etter avkoking, men står som giftig i mange soppbøker. Noen ganger har det like mye med tradisjon og vane og gjøre, som det har med fakta. Mange ganger vil ikke forfatteren ta sjansen på å opplyse om for eksempel stubbeskjellsopp, som kan ligne veldig på den dødelige flatklokkehatt. I ganske mange store bøker (med ca. 300 arter eller mer) ser det ut til at de ikke er så interesserte i å utforske eller utbrodere spiselighet veldig grundig.

Nyere informasjon er også med på å skape forvirring. Sandmorkel, rødskrubb, honningsopp og pluggsopp er sopper som tidligere har vært oppgitt som spiselig, men som det nå advares mot.

Bøkene ovenfor vil være gode kilder. Men har du en eldre soppbok, eller er usikker? Sjekk normlisten til Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det vil alltid være den sikreste kilden for om en sopp er spiselig, og kan fint supplere en hvilken som helst soppbok.

Hvor finnes soppene?

Mykorrhizasoppene lever ofte i symbiose med bestemte trær. Det vil si at noen typer sopp vil du kun finne sammen med furu, andre kun sammen med bjørk. Det vil også si at i ren granskog vil du ikke finne sopp som kun vokser sammen med osp. En del soppbøker gir en oversikt over hvilke typer skog som kan by på hvilke typer sopp. Jeg gjør ikke et forsøk på det her. Så lenge det er skog. Blandingsskog er ofte yndet. Det viktigste er å komme seg ut å lete på de stedene du har tilgjengelig. Noen steder er det lite sopp, og noen steder er det mye. Det vanskeligste kan være å få øye på den. Spesielt traktkantarell og matriskene kan gjemme seg godt.

Nyttig informasjon, tips og myter.

Gå til anskaffelse av soppkurv, soppkniv og soppbørste. Europris selger dette for en rimelig pris i sesongen. Det er veldig greit å kunne børste av soppen i skogen, og å legge den i en kurv slik at de ikke klemmes i stykker. Når det er sagt så kan du fint frakte sopp i hva som helst, så lenge det er for en kort stund.

Sorter soppen i skogen. Ta med små papirposer eller jordbærbeger. Forskjellig sopp trenger ulik forbehandling, og bør derfor ikke oppbevares sammen. Kommer du hjem å oppdager at du har plukket en giftig sopp, så slipper du å kaste hele kurven viss den ligger i sin egen pose.

Det er gøy å lære om nye sopparter, men dropp alle hvite sopper og sopper med brune skiver, samt alle de bittesmå hettesoppene. De små soppene er det rett og slett lite informasjon om, de er vanskelige å identifisere og du vil aldri klare å plukke nokk til et halvt måltid. De hvite har for stor forvekslingsfare med hvit fluesopp. Svært få sopper med brune skiver er matsopper, og forvekslingsfaren med spiss giftslørsopp er for stor.

Skjekk hver eneste sopp! Spesielt traktkantarell kan vokse i klynger tett opptil spiss giftslørsopp. De er egentlig ikke forvekslingssopper (de ligner svært lite), men de kan fort bli med om du tar opp en hel klynge sopper. Det er derfor viktig å sjekke hver eneste enkelt sopp!

Finner du en sopp som gjør den nysgjerrig, ta med deg et eksemplar eller to hjem og studer den. Ha den i sin egen pose og noter voksested og hva slags trær som vokser rundt den.

Du kan ikke bli forgiftet av å ta på en sopp, du må få i deg en bit av soppen. Likevel er det nokk smart å unngå og skjære i matsopper og dødelige giftsopper med samme kniv.

Det er ingen grunn til å la nedre del av stilken stå igjen i jorden. Faktisk har det ingenting å si for den delen av soppen som bor under jorden. Derimot kan det være viktig å ha hele stilken for å identifisere noen sopper. Prøv å få soppen opp så hel som mulig.

Sopp trenger lys. Den vokser nesten hvor som helst, men ikke alltid så godt der det er veldig mørkt. Tett granskog et etter vår erfaring et dårlig valg. Plantet skog kan også være litt kjip på hvilke arter du kan finne. Har du stoppet langs veien og ikke finner noe i løpet av kort tid, kan det lønne seg å kjøre videre til neste sted.

Unngå sopp som er utsatt for forurensing. Det kan være sopp som vokser i veikanter, nær fabrikkutslipp eller i områder med mye radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken.

Pålitelig informasjon om sopp på internett

Ikke alt du leser på internett er sant. Hvem som helst kan lage en nettside om hva som helst. Men samtidig er internett svært nyttig, av og til raskt og effektivt. Hvordan vet du hvilken informasjon du kan stole på?

Bøker kvalitetssikres ved at de har en navngitt forfatter som er fagperson, de har et forlag i ryggen som er medansvarlige og fagbøker er ofte fagfellevurderte. Dette er kvalitetstegn du kan se etter på nettsider også. Let etter hvem som er forfatter, ansvarlig redaktør og lignende. Generell kvalitet på nettsiden kan være gode tegn. Det samme kan god kildehenvisning. Samsvarer det du leser med det du kan finne i bøker eller har lært på kurs? Er nettsiden publisert av en organisasjon du stoler på, eller er den av typen “min-sopphjemmeside.net?” Skiller forfatteren klart mellom egne erfaringer og informasjon fra sikre kilder? Er språket fullt av åpenbare skrivefeil?

Her er noen gode og pålitelige kilder:

Engelsk: (ver obs på at trygge sopper i Norge kan ha farlige forvekslinger i andre land, og motsatt)

I tillegg kan du ofte finne avisartikler, temasider og hobbysider når du søker på google. Det er opp til deg å bedømme, men dobbeltsjekk alltid med normlisten.

Videre lesing

Det ble naturlig å ta ut deler av denne artikkelen, å gi dem sine egne artikler:

Sikker soppidentifisering

Hva er sopp?

Lykke til ☺️

Kilder:

Denne artikkelen er basert på vår samlede kunnskap og erfaring, og har ingen direkte kilder. Her er likevel en liste over de bøkene vi har brukt mest:

Egeland, I. L. (2011) Norske Sopper. Oslo: Gyldendal
Gulden, G. (2018) Soppboka. Oslo: Cappelen Damm
Knudsen, H. (2001) Sopp for nybegynnere. Oslo: Aschehoug
Petersen, J. H. (2018) Sopper du kan spise. Oslo: Bonnier
Ryvarden, L. (2010) Norske matsopper. Oslo: Cappelen Damm
Scheen, A. E. (2018) Sopp; Plukk og Bruk. Oslo: Gursli
Dann, G. (2017) Edible Mushrooms. UIT Cambridge Ltd
Phillips, R. (2006) Mushrooms. Macmillan
Roberts, P. (2011) The Book of Fungi. University of Chicago Press

Artikler